Månedsrapport September 2026

Skrevet av Magnus Eirikssøn Norderhaug
Investeringsdirektør
Leder Forvaltning
Partner

Makro og geopolitikk

September ble en travel måned for sentralbanker, rentemarkeder og geopolitikk. Mens makrobildet viser en økonomi som så langt bærer renteoppgangen godt, var det de «dårlige» grunnene til stigende lange renter som dominerte markedssentimentet denne måneden – noe vi utdyper nedenfor.

Iran – konflikt uten løsning: Konflikten mellom USA og Iran fortsetter uten noen varig løsning i sikte. Etter at Trump i august erklærte at den tidligere våpenhvilen var «over», pågår gjensidige angrep videre. Møter mellom USA og Iran i Doha ga ingen gjennombrudd i september, og Hormuz-stredet er fortsatt delvis stengt. Likevel påstår enkelte oljeanalytikere at så mye som 94 % av oljefrakten som var før krigsutbruddet fortsatt beveger seg gjennom stredet. Houthi-blokaden i Rødehavet bidrar til forstyrrelser i de globale fraktkjedene og holder energiprisene forhøyet.

Sentralbanker – koordinerte hevinger: September var en aktiv måned for sentralbankene. Fed hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,75–4,00 % på møtet 15.–16. september – første heving siden juli 2023. 16 av 18 FOMC-medlemmer ser for seg ytterligere én heving i 2026, men ingen endring i 2027.

ECB hevet til 2,65 % den 10. september – andre heving i 2026 – med inflasjon i eurosonen på 3,3 % i august som begrunnelse.

Norges Bank hevet enstemmig fra 4,25 % til 4,50 % den 24. september, med vedvarende prisvekst over målet og økte råvarepriser som bakgrunn. Norges Bank signaliserer at ytterligere heving kan bli nødvendig.

Riksbanken (Sverige) holdt renten uendret på 1,75 % den 24. september, men signaliserte at en heving kan bli aktuell dersom inflasjonspresset tiltar. Neste møte for alle disse er i november.

Lange renter – 10-åringen over 5 % for første gang siden 2007: Den amerikanske 10-årsrenten – gjerne omtalt som «verdens viktigste rente» – steg kraftig gjennom september og krysset 5 %-grensen for første gang siden 2007. Renten lå rundt 4,75 % ved inngangen til måneden og nådde over 5,10 % mot slutten av september. 30-årsrenten nærmet seg 5,5 %, og boliglånsrenter i USA steg til over 7,4 %.

«Gode» og «dårlige» årsaker til stigende lange renter: Stigende lange renter er ikke nødvendigvis alltid et negativt signal – det avhenger av hvorfor de stiger. «Gode» årsaker er når renter stiger fordi veksten er sterk, investeringslysten er høy og fremtidsutsiktene er positive. Kapital etterspørres til produktive formål, og aksjemarkedet kan stige side om side med rentene fordi inntjeningsveksten kompenserer for høyere diskonteringsrater. Dette har langt på vei vært den dominerende forklaringen på stigende lange renter siden 2021 – robuste arbeidsmarkeder, sterk etterspørsel og høy investeringsaktivitet innen teknologi og AI-infrastruktur.

I september skiftet imidlertid fokuset delvis mot de «dårlige» årsakene: renter stiger fordi markedet krever høyere kompensasjon for inflasjon, sviktende tillit til sentralbankenes evne til å temme prisene, og voksende bekymring for bærekraften i statsfinansene.

USA passerte 40 000 milliarder dollar i nasjonal gjeld i august, og Bessents forsøk på å presse ned lange renter gjennom økte obligasjonstilbakekjøp i august ble raskt reversert av markedet. Kombinert med at ECB, Norges Bank og Fed alle hever – delvis for å bekjempe inflasjon drevet av geopolitiske sjokk snarere enn etterspørselsoverskudd – begynner markedet å stille spørsmål ved de strukturelle forholdene i det amerikanske statsgjeldmarkedet. Konsekvensen er at 5 %-nivået på 10-åringen nå er en psykologisk terskel: den øker alternativkostnaden ved å eie aksjer og presser opp diskonteringsrater, særlig for høyt prisede vekstaksjer.

Makrodata – økonomien henger med: Til tross for rentetrykket viser de viktigste makrodataene at den globale økonomien foreløpig bærer byrden godt. I USA viste august-tallene 162 000 nye jobber og uendret ledighet på 4,1 %, mens ISM Services PMI steg til 55,4 % – 26. måneden på rad med ekspansjon i tjenestesektoren. Eurosonen rapporterte revidert BNP-vekst for Q2 på 0,6 % kvartal/kvartal og 1,2 % år/år, godt over forventning, med Sverige som sterkest blant de store (+1,4 %). Tyske industriordrer for juli steg markant, drevet av store kontrakter – et positivt signal for europeisk industri.

Utvalgte aksjemarkeder i september 2026

September ble en svak måned for aksjemarkedet, på tross av noe svekket krone. Alpha Handelskonto falt 3 % i september, noe bedre enn MSCI Nordic (NOK) som falt 3,5 %. Hittil i år er modellporteføljen ned 6,5 %, mot MSCI Nordic (NOK) ned 3,6 %. Den kraftige renteoppgangen globalt og risikoaversjon i markedet trakk bredt ned. Oslo Børs falt 2 %.

Alpha Fondskonto falt 0,7 % og er opp 0,2 % hittil i år.

Alpha 100 falt 0,9 % i september, men er fortsatt opp 7,0 % hittil i år, og 13 % siste 12 måneder.

Alpha Aksje Total falt 2,4 % i september og er ned 4,5 % hittil i år.

Avkastningstabell

Rentemarkedet

September ble den måneden rentemarkedet virkelig fikk oppmerksomheten det fortjener. Den koordinerte hevingsrunden fra Fed, ECB og Norges Bank – kombinert med en 10-årig amerikansk statsrente over 5 % – er et viktig signal om at vi er inne i et nytt renteparadigme. Spørsmålet markedet nå stiller seg er ikke lenger «når begynner de å kutte?», men snarere «hvor høyt skal de?».

For Norges Banks del er hevingen til 4,50 % i tråd med det markedet har priset inn. Neste møte er i november, og signalene fra Norges Bank tilsier at ytterligere heving ikke er utelukket. For renteinvestorer er dette bildet krevende: høye kortrentenivåer og økt press på lange renter gir begrenset spillerom for kursgevinster i obligasjonsporteføljene.

Det er ikke gjort endringer i Alpha Rente-porteføljen i september. Alpha Rente var tilnærmet flat (+0,05 %) i september og er opp 3,7 % hittil i år.

Avkastningen i renteporteføljene er i en periode som denne noe lavere enn hva man kan forvente over tid – og det er et direkte resultat av rentebilde vi har beskrevet. Når markedsrentene stiger, faller kursen på eksisterende obligasjoner i porteføljen. Dette gir kortvarig motvind i avkastningen. Men mekanikken har også en viktig positiv side: ettersom rentene stiger, reinvesteres løpende kupongutbetalinger og forfall til høyere renter enn tidligere. Over tid vil en høyere yield i porteføljen gi bedre avkastning enn hva porteføljen ga i et lavrentemiljø. Enkelt sagt: man «betaler» noe i dag gjennom lavere kursavkastning, men «får igjen» gjennom høyere løpende inntekt fremover. Vi anser sammensetningen i porteføljen som godt tilpasset dagens rentebilde, med vekt på korte løpetider og god kreditteksponering i Norden.

Denne informasjonen er utarbeidet i markedsføringsøyemed. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ så vel som positiv.